Kommunene har plikt til å føre tilsyn med at byggeprosjekter følger regelverket. Men tilsynsaktiviteten varierer enormt – og i mange kommuner er den nærmest fraværende. Resultatet er at ulovlige tiltak får stå, og at useriøse aktører opererer fritt.
Tilsynsplikten som ikke oppfylles
Etter plan- og bygningsloven § 25-1 skal kommunen føre tilsyn i byggesaker i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har presisert at kommunene bør gjennomføre tilsyn i minst 10 prosent av byggesakene. Tallet er ikke et lovkrav, men en anbefaling basert på hva som anses nødvendig for et fungerende system.
Realiteten er en annen. DiBKs egne undersøkelser viser at mange kommuner ligger godt under denne anbefalingen. Noen kommuner gjennomfører tilsyn i mindre enn 2 prosent av sakene. I praksis betyr det at en utbygger kan operere i årevis uten å bli kontrollert.
Ressursmangel som forklaring
Kommunene peker selv på mangel på ressurser og kompetanse. Byggesaksavdelingene er ofte underbemannet, og tilsyn konkurrerer om de samme ressursene som saksbehandling. Når saksbehandlingsfristene presser, er det tilsynet som nedprioriteres.
Men dette er et prioriteringsspørsmål, ikke et ressursspørsmål. Byggesaksgebyrene er ment å dekke kommunens kostnader ved byggesaksbehandling, inkludert tilsyn. Når gebyrene øker men tilsynet ikke følger med, brukes pengene til noe annet.
Uavhengig kontroll erstatter ikke tilsyn
Innføringen av uavhengig kontroll i 2013 var ment å styrke kvaliteten i byggeprosjekter. Private kontrollforetak skulle verifisere at prosjektering og utførelse var i tråd med regelverket. Men uavhengig kontroll er ikke det samme som kommunalt tilsyn.
Kontrollforetakene er engasjert og betalt av tiltakshaveren – den som også er ansvarlig for byggeprosjektet. Det skaper en iboende interessekonflikt. Kontrollen blir ofte en papirøvelse der dokumentasjon gjennomgås, men der fysisk kontroll av utførelsen er begrenset.
Konsekvensene av svakt tilsyn
Når tilsynet svikter, får det konkrete konsekvenser. Ulovlige bruksendringer i boliger – kjellerleiligheter uten rømningsveier, påbygg uten tillatelse – utgjør en sikkerhetsrisiko. Manglende tilsyn med brannsikkerhet i næringsbygg kan i verste fall koste liv.
For seriøse aktører i byggebransjen er svakt tilsyn også et konkurranseproblem. Når useriøse aktører ikke kontrolleres, kan de levere billigere ved å ta snarveier. Det er de som følger reglene som taper.
Behov for systematisk endring
DinKanal mener det er behov for en nasjonal tilsynsstrategi som setter tydelige minimumskrav til kommunenes tilsynsaktivitet. DiBK bør gis myndighet til å følge opp kommuner som systematisk forsømmer tilsynsplikten. Og resultatene av tilsyn bør offentliggjøres, slik at innbyggerne kan se hvordan deres kommune prioriterer.
Tilsyn er ikke byråkrati – det er den sikkerhetsventilen som skal sørge for at regelverket faktisk virker. Uten tilsyn er reglene bare ord på papir.